Jeg tenkte det er på tide med en liten oppdatering siden sist!
Fra tirsdag til lørdags morgen var vi på camp i Canterbury, og vi var 44 studenter totalt, fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Det var kjempegøy! Vi hadde mye fritid, som gikk til å gå rundt i byen. Det var skikkelig koselig, sånn skikkelig typisk engelsk. Små murhus, småbutikker osv. Starbucks svarte definitivt til forventningene! Mine favoritter ble fort Frappuccino Dark Mocha og Frappuccino Chocolate Cream. Kaloribomber, ja, men.
Ble kjent med mange folk! Gleder meg til Londonturen vi skal ha i november.
Jeg husker ikke så mye fra campen akkurat nå (ja, det høres rart ut i og med at jeg dro derfra for to dager siden), men det virker så utrolig lenge siden.
På lørdag ble jeg og Sandra, min vertssøster, hentet av vertsmoren vår. Den første tanken som slo oss begge var "Å herre. Hva slags mat kommer vi til å få?" For ja, that was one huuuuge woman. Om du har sett filmen What's eating Gilbert Grape: hun var nesten på størrelse med moren. Vel, vi hilste på henne, og fikk hvert vårt saftige kyss på kinnet. Delikat.
Vi kjørte deretter til Dover, der vi skulle bo. Da vi hadde parkert ved huset, gikk vi ut av bilen. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive the surroundings, men førsteinntrykket var -fattigstrøk-. Etter hvert som vi gikk nærmere og nærmere huset ble inntrykket verre og verre. Jeg ble bare målløs, egentlig. Og det var bare utsiden! Innsiden var rett og slett terrifying. Det første jeg så var matskålene til kattene. Det var masser av tørket kattemat utover gulvet og oppetter veggen. Videre inn i huset kunne vi kjenne en svært frisk og ren duft av katteekskrementer og diverse andre ting jeg ikke helt kan sette fingeren på. Vi fikk en kort omvisning i huset, og fikk hvert vårt rom. En kan ikke akkurat si at de hadde vasket til det kom gjester. Neida, her var det både flekker og negler i sengen. Hår også.
Jeg har forresten en liste over ting jeg og Sandra har skrevet, for å sende til våre foreldre så de kan bruke det hvis Speak slår seg vrang;
-rommene var absolutt ikke rengjort da vi kom, støv og rot flyter rundt
-skittentøy ligger rundtom i huset (brukte truser, blant annet)
-det er inntørket kattemat på veggene og gulvet
-det var flekker, negler, hår og spindelvev i sengene
-spindelvev overalt, egentlig
-sterk lukt av katteeksrementer, også i hele huset. Hele huset lukter ekkelt
-kattene går overalt- som på bordet, kjøkkenbenken... Alle klapper og koser med kattene for så og lage mat rett etterpå
-minstejenten har LUS, og du kan se _masse_ egg i tinningene (Maia SÅ en lus i håret hennes. Det er UTROLIG ekkelt.)
-kattedoen har ikke vært rengjort på et par måneder, hvertfall ikke veggen ved siden av den
-veggene er grisete
-det er generelt veldig urent, og det lukter utrolig dårlig av teppene
-i morges fant vi noe slev på stueteppet. Vi undersøkte litt, og fant ut at det var identisk med snegleslim som fantes på utsiden av huset. Delikat
-det er matrester og hårdotter på gulvet
-det er en brun flekk i trappen som vi mistenker at kommer fra en av kattene
- hele familien behandler oss ganske uønsket, men de sier ikke noe konkret som vi kan sitere. Det er mer sånn at det er et ork å lage middag til to ekstra personer, et ork å vise oss rundt i byen (for det virker det ikke som de har store planer om), osv.
I dag ble moren dritsur på oss fordi vi valgte å ikke kjøpe noen skjorter til skoleuniformen, som hun mente vi skulle gjøre. Hun virker rimelig sur ennå. Jeg har ikke fått noe inntrykk at denne familien personlig vil ha oss her, igrunn. Jeg tror rett og slett dette var en siste-liten familie, siden vi fikk den dagen før vi reiste. Pappa og Kjerstin har snakket med foreldrene til jenta som bodde her i fjor (som bodde her helt til januar, da hun ble fortalt "keep trying, keep trying" gang på gang. Så da foreldrene hennes kom på besøk, flyttet de henne personlig til naboene. Der forøvrig to venninner av oss, som vi ble kjent med på campen, bor at the moment), og de hadde sagt at hun hadde hatt det grusomt! Hun hadde blitt smittet av lus, noen av tingene hennes hadde forsvunnet, osv.
Foreldrene våre gjør alt de kan for at vi skal få byttet familie, da, så jeg regner med vi ikke blir her så utrolig mye lenger. Men dette er definitivt en erfaring, da.
