Homesickness is the distress or impairment caused by an actual or anticipated separation from the specific home environment or attachment objects

It frequently occurs when one travels and may be exacerbated by unfamiliar environments or foreign cultural contexts.


I dag er det nøyaktig 5 måneder til jeg setter mine bein på norsk jord igjen, og på mandag er det nøyaktig fem måneder siden jeg dro. Det er rart, det. Akkurat nå kunne jeg gitt mye for å komme hjem litt, for å være ærlig.

Noen sånne dager må vel til, de også.

Forresten kommer Hanne om 16 dager, og Grethe og Camilla om 30 dager, og pappa, Lars, Kjerstin og Øystein i april, og så skal vi snart til Dublin med Speak/Aspect. Som jeg gleder meg!

Fotografi og litt

Jeg føler meg flink etter å ha trent 5 dager denne uken, noe som veier opp til Ben&Jerry's som ble godt konsumert på fredag. Jeg har prøvd å gjøre fotografi-lekser de siste to timene, men det er ikke lett! jeg har en stor sketchbook som skal være ferdig til 29. januar for innlevering, og jeg må ha så masse i den! Masse bilder under temaet time and space, research av fotografer og fototeknikker, analyse av bildene jeg har tatt, utvikling av ideer og progress, pluss en "final piece" som jeg absolutt ikke har. Det høres kanskje enkelt ut, men når du sitter og skal gjøre det stopper det bare helt. Det er riktignok yndlingsfaget mitt, men det er jammen mye arbeid. Altså, analyse av et fotografi, hva er tingen med det? Jeg tok det fordi det så fint ut, ikke fordi det straks tiltrakk min oppmerksomhet med tanke på tid og rom og hvilken plassering det har i tidsrommet og verdens store uvisshet og stadium i livet. (...)


Her er et bilde jeg fant, med en liten brøkdel av alle folkene som var i London på nyttårsaften. Jeg tror elven er til høyre på bildet, så da sto vi der framme et eller annet sted, nærmt trærne. Trangt var det, iallefall.

Videoer fra nyttårsaften

Det tok helt av på slutten, og uheldigvis ble minnekortet fullt så jeg fikk ikke med det gigantiske smellet helt på slutten.


Her er tre videoer fra nyttårsaften av fyrverkeriet! Husk å skru ned lyden før dere slår på..
Linn Elise har laget en video med bilder og filmer fra hele dagen som dere kan se HER. Se den ;)

Nyttårsaften!

Da var det på tide å skrive om nyttårsaften! Meg, Linn Elise og Susanne stod opp i ni-ti-tiden, ettersom jeg var veldig ivrig etter å dra så tidlig som mulig. Det var jo tross alt min første tur til London på fem år! Og det er liksom London. Vi tok toget kl halv tolv, og det kostet 11 pund for tur-retur. Tenk det da, 110 norske kroner for å dra til London og tilbake! Det ekke verst. Vi kom til London rundt halv ett, og gikk litt rundt og soset før vi fant Oxford Street. Da var det tid for shopping! Så da gikk vi rundt i butikker. Herlig. Så går vi bortover Oxford Street da (som er veeeldig lang), og så ser jeg et veldig kjent butikknavn på den andre siden av gaten. De hadde faktisk Bik Bok i London! Og stol på meg, når man har vært såpass lenge utenfor hjemlandet, er det litt stas når man finner noe norskt. Vi gikk selvfølgelig inn der, og det var norske priser på prislappene til og med! Og ikke nok med det, de hadde små troll til pynt, og det sto "Vaer Saa God" på veggen! Hvor kult er ikke det liksom?




Etter en stund gikk vi på Starbucks, og etter det shoppet vi videre. Vi kom til Topshop som er en av mine favorittbutikker her nede, og det var helt SYKT med folk. Du måtte skvise deg forbi folk hele tiden og folk tok helt av. Sånn var det forøvrig i hele London, men der inne var jo alle helt crazy. Vi shoppet fram til klokken seks, da omtrent alle butikkene stengte. Da hadde det begynt å bli enda flere folk i gatene, og verre skulle det bli! Siden vi hadde seks timer uten noe å gjøre, fant vi ut at vi skulle ta undergrunnen til Camden. Det er stedet der alle "punkere" eller hva jeg skal kalle det samles eller noe sånt. Det var et ganske shabby sted, og de har visst et stort marked der også som jeg har planlagt å dra tilbake til neste gang jeg er i London. Vi gikk forbi to gjenger som røyket piper, lurer på hva de hadde i de..!
Siden det ikke var så fryktelig mye å gjøre der dro vi tilbake til det sentrale London, og fant ut at vi skulle ta en liten tur til Piccadilly Circus:


Vi dro også en liten tur innom Chinatown. Det luktet skikkelig søtt der, og var mye mindre enn jeg trodde.

Inngangen til Chinatown

Etterhvert hadde vi ikke så mye å gjøre, det var kaldt og jeg var sulten også. Det eneste som var åpent var fine restauranter og McDonalds/Burger King. McDonalds i Oxford Street var helt syyykt stappet med folk, og de fine restaurantene var også stappa, så vi fant ut at vi fikk gå tilbake til togstasjonen og kjøpe mat der, og sitte der litt. Der var det no iallefall litt varmt. Så, i ni-titiden fant vi ut at vi skulle begynne å bevege oss bortover mot London Eye (det store pariserhjulet ved Themsen) og Big Ben. Det tror jeg var ganske lurt, for det var HELT SYKT med folk. Det var stengt for biler i gatene, og det eneste vi kunne se var folk overalt. Og alle folkene var på vei en vei, så det så ut som en gigantisk marsj. Ved Trafalgar Square var det helt crazy, og det var politi og politihester overalt. Jo nærmere vi kom, jo tettere ble det med folk, og klokken var jo bare halv ti! På vei dit traff vi på noen franskmenn, og jeg følte meg ganske flink som faktisk klarte å svare han ene når han sa noe på fransk. Vi snakket litt med de og med flere folk når vi var kommet nærmere elven - alle snakker visst sammen i London på nyttårsaften. Morsomt var det iallefall - og norsk flagg hadde vi selvfølgelig med oss. Litt oppmerksomhet må vi jo tiltrekke oss på en dag som denne!
Etter en stund klarte vi å skvise oss forbi et hundretall flere folk, og hadde en veldig fin plass mellom to trær så vi så London Eye helt perfekt. Dette ble uheldigvis kortvarig, da vi måtte flykte fra en ekkel stalker som fulgte etter meg og hvisket "You are so beautiful" inn i øret mitt. Jeg bare: eeeh thanks, og vi flyttet oss. Han var så frekk at han fulgte etter oss for noe som føltes som en evighet. Seriøst! Vi fikk ristet han av oss til slutt, etter at han hadde hvisket det til meg tre ganger. Selv om det var ubehagelig har jeg en tendens til å begynne å le - så han tok meg jo ikek akkurat seriøst, men men! Poenget mitt var at vi måtte flytte oss, noe som resulterte i at et tre var midt i veien. Hvor irriterende er ikke det? Men til slutt fikk vi nå en ok plass, det var nemlig kjempevanskelig å finne en pga alle folkene. Da var klokken rundt ti, og vi hadde to timer igjen å vente. Det gikk veldig fort, egentlig, for det var kjempebra stemning og musikk og allting. Innimellom var det en eller annen fyr på høyttaleren som bare: "how are you Londoooon?" og alle ropte og cheeret og det var bare en herlig stemning! De hadde en slags storskjerm også ved siden av London Eye, og det var ganske stilig og godt laget. Klokken halv tolv kom det opp noen beskjeder på storskjermen, hvor det blant annet sto: "Emma, will you marry me?" og "Denise, do you wanna have my babies?" Hvor søtt er ikke det? Tenk å bli fridd til sånn da, på nyttårsaften foran hele London!
Det var forresten veldig gøy å kunne følge med på tiden på selveste Big Ben..




Det ble litt kjedelig å vente to timer, så litt rastløse og...rare ble mine to søstre. (og hvis dere lurer på om de bruker de brillene til vanlig: nei. de kjøpte de i London på gøy - geeks!)

Klokken fem på tolv begynte en skikkelig dramatisk musikk, med sånn klokketikking inni sangen, det var litt kult. Så når det var ett minutt igjen begynte hele London å telle ned, og når det var ti sekunder ropte alle bare høyere og høyere. Når vi hadde sagt 1 ble det HELT stille. Det var UTROLIG kult. Og så begynte fyrverkeriet! Det var helt fantastisk! Det varte i rundt ti minutter og det er det beste fyrverkeriet jeg noen gang har sett iaffal! Jeg legger ut noen videoer her, men de får liksom ikke frem hele stemningen og hvor awesome fyrverkeriet faktisk var. Du må nesten dra dit selv for det! Og jeg syns virkelig det er en opplevelse man burde få med seg. Da det var ferdig begynte vi å gå med en gang,for vi måtte rekke toget hjem som gikk kvart over ett. Da vi hadde gått i sånn fem minutter opplevde jeg uheldigvis en annen pervers gris som ikke kunne holde fingrene av fatet - maken til frekkhet! Jeg ba han stoppe tre ganger, for det var jo ikke mulig å komme seg vekk for det var så sykt tett med folk! Han stoppet da Susanne skjelte han ut. Det var egentlig veldig morsomt.
Det var heeelt sykt med folk! Det var en hel stor strøm med folk i gaten, alle på vei ut på en gang, og herregud så masse dytting og skvising og roping og snubling. Jeg, Linn Elise og Susanne tviholdt hverandres hender, livredd for å miste hverandre. Vi kom til togstasjonen, og ble geleidet hele veien rundt for de hadde stengt den av på den siden! Så, istedenfor en gåtur fra Big Ben og det som ville tatt sånn 5-10 minutter, tok det hele 55 minutter å komme til stasjonen! Du skal tro vi var stresset! Men vi kom trygt inn på toget i god tid. Hvis vi ikke hadde rukket det hadde vi måttet vente til klokken fem-seks, og det hadde ikke akkurat vært så sinnsykt gøy - vi var utrolig slitne! Jeg fant ut at vi hadde gått og stått i tilsammen tolv timer på nyttårsaften! Vi kom hjem kl halv fire og så trøtt tror jeg aldri jeg har vært i hele mitt liv. Men det var definitivt verdt det. Selv om jeg ikke feiret med hverken familie eller venner fra Norge, tror jeg dette er den beste nyttårsaftenen jeg har hatt noen gang!


Ekte patriotisme


Jeg prøvde å ta et bilde av folk, men det viste ikke så godt. I bakgrunnen kan du se Big Ben om du studerer bildet litt


Susanne, Linn Elise og meg


Freshe


Før fyrverkeriet


Fyrverkeri!














JEG SKAL LEGGE UT VIDEOER AV FYRVERKERIET, MEN DET TAR EVIGHETER OG DET KLIKKET ISTED SÅ JEG GJØR DET EN ANNEN DAG

Julen

Jeg har veldig masse å fortelle nå, men lar dette innlegget handle om julen, og skriver litt senere om nyttårsaften jeg tilbrakte i LONDON igår, for det fortjener absolutt et helt eget innlegg. Det var helt fantastisk!

Den 30. desember fikk vi internett igjen, og jeg må innrømme det var litt deilig å få det igjen.
Her i det nye huset bor meg, Linn Elise og Susanne nå på samme rom, og tro det eller ei, det går veldig bra. Rommet er kjempekoselig.

På lille julaften gjorde vi ikke på så veldig masse, noe som førte til veldig dårlig humør. Hjemlengselen kom litt da, siden absolutt ingenting skjedde da vi vanligvis ville sett på Grevinnen og Hovmesteren og andre tradisjonelle programmer på tv. På julaften gjorde vi heller ikke så masse på dagen, og det var litt trist å ikke få sett Askepott og Reisen til Julestjernen. Det var litt stusslig. Jeg ringte hjem litt utpå dagen, og fikk snakket med samtlige i huset. Det var litt rart, litt trist og litt koselig alt på en gang. I tretiden møtte vi Sandra, Mira, Charlotte og Amanda på togstasjonen, og dro til Designer Outlet. Vi spiste en fantastisk julemiddag (les: panini og muffins) på Café Nero og rundet det hele av med en iskald gåtur tilbake til byen og dro på en pub, The Phoenix. Det føltes veldig stusslig, når vi tenkte på at akkurat nå sitter de vel og spiser pinnekjøtt (i dette tilfellet bare meg og Sandra, siden de andre spiser ribbe.. Har du hørt slikt tøv?), og akkurat nå sitter de vel og åpner presanger. Men det var koselig å møte alle igjen, så det var nå en koselig kveld. :)






Den 25. våknet vi kl kvart på åtte av at Nicola (vertsmor for dere som ikke har fått det med dere ennå) kom løpende opp trappene mens hun ropte "Father Christmas has been here, wake uup!" Haha. Da hadde vi nemlig fått noe oppi "the stockings". Jeg hadde to julestrømper i år, for jeg hadde fått sendt hjemmefra også! Så da kunne jeg kose meg med et norskt blad og norsk snop og, det kan ikke bli mye bedre enn det, altså! Så gikk vi ned og spiste en liten frokost, og så åpnet vi presanger klokken ni. Det tok ikke mer enn en time, noe jeg syns var fryktelig lite. Jeg er vant til at det tar minst tre timer! Men det var koselig. Jeg fikk skjerf, ullsokker, hansker, lue.. SÅ kaldt er det nå ikke her nede! Men jeg har nå faktisk tatt i bruk det meste allerede, så. Ellers fikk jeg smykker, øredobber, veldig mye norsk snop (les: 5 pakker med Smash, 4 melkesjokolader, 5 eller 6 pakker med grøt, og diverse annet.) Utrolig godt å spise norsk snop igjen - men jeg skulle liksom være sunn, jeg. Det sunne livet utsatte jeg til 2009. Lenge leve optimisme!
Vi tre jentene fikk også "an evening out" med vertsforeldrene - vi dro til Canterbury og spiste, og for å se en pantomime show, Snow White and the Seven Dwarfs. "They are taking the mickey out of the original" - altså, det er en parodi på Snøhvit. Den var veldig morsomt!

Og jeg fikk forresten Askepott på dvd av Lars og Øystein! Linn Elise og Susanne ble minst like glad som meg. Så ble det jul i huset likevel! Litt ihvertfall.


Sånn så stuen ut da vi var ferdig med presangene

Etter at vi hadde åpnet presangene, spiste vi frokost en gang til, det var en skikkelig engelsk frokost med toast, egg, bacon, bønner, pølser og tomat. Og te.
Etter det kledde vi på oss osv, og så var det et par timer uten at det skjedde så veldig masse. I fire-femtiden spiste vi middag.



Først var det forrett; laks på noen runde brødting med rømme på. Hovedretten var kalkun og masse tilbehør, og dessert var den berømte Christmas Pudding. Ingrediensene i den er veldig masse tørket frukt og noe annet. Først helte vi brandy over den, og så satte vi fyr på den. Ja, vi satte fyr på den. Så måtte vi ønske oss noe. Det er visstnok en tradisjon her borte. Veldig merkelig! Christmas pudding smakte greit, men den var veldig mektig og ikke helt min type dessert. Etter middag bare slappet vi av og så på tv og sånt.
Alt i alt var det en fin dag, men det var veldig rart og. Det var jo ikke helt som hjemme, og julen hjemme er definitivt den beste. Det var veldig rart å åpne presangene om morningen, og ikke kjenne lukten av pinnekjøtt sive ut av kjøkkenet utpå ettermiddagen. Den lukten er jo halve julen, syns jeg! Men den engelske julen kommer på en god andreplass, den. Det er iallefall en opplevelse å ta med seg videre!